Det er vel på tide å sette igang med litt større oppgaver på dreieskiva nå. Tiden flyr jo så fort forbi, og plutselig skal jeg ikke være lærling lenger. Nå jobber jeg med stettefat. Fatet er jo ikke så forskjellig fra et annet fat, men stetten er noe jeg må trene meg masse på. Ellers er det viktig med riktig tørk, de to(eller fler) delene skal tørke i likt tempo før og etter montering for å unngå sprekker. Her er noen bilder av mitt første stettefat:
![IMG_7617 [1600x1200]](http://fruktfat.files.wordpress.com/2012/02/img_7617-1600x1200.jpg?w=300&h=450)
Her sjekker jeg hvordan de to delene vil se ut sammen. Stetten er litt for stor, og trenger en del trimming for å passe på fatet
Var kanskje ikke så flink med målene denne gangen?
![IMG_7619 [1600x1200]](http://fruktfat.files.wordpress.com/2012/02/img_7619-1600x1200.jpg?w=300&h=450)
Etter å ha trimmet stetten litt er det tid for å sette sammen fat og stett. Viktig å støtte opp stetten så den ikke får sleng på seg i denne prosessen. Bruker slikker for å feste skikkelig.
![IMG_7622 [1600x1200]](http://fruktfat.files.wordpress.com/2012/02/img_7622-1600x1200.jpg?w=300&h=450)
Så er det ferdig og klart til dekorering. Denne gangen hadde jeg ikke noen klar plan for dekor, så den ble mest noen øvelser i penselstrøk.
![IMG_7677 [1600x1200]](http://fruktfat.files.wordpress.com/2012/02/img_7677-1600x1200.jpg?w=300&h=450)
Og sånn ble det. Fint med “ny” kavalett å jobbe på. Ny for meg, men gammel. En fin høy kavalett som gjør det lett å stå og dekorere. Arvet av en pensjonert keramiker. Bilder av fler ting vi har fått arve av han kommer etterhvert. Jeg har for eksempel en samling med hele 6 luxo arkitektlamper nå!
Og en liten ting til, nå er det helt klart at jeg reiser til Irland hele mars. Avreise allerede neste søndag, og jeg har vel ikke rukket å tenke så mye på det enda. Men jeg gleder meg veldig til utveksling som keramikerlærling. Har vært veldig heldig å få komme til en ung keramiker med eget verksted noen mil utenfor Dublin. Alt, flybilletter, kost og losji, støttes av Leonardo stipendet via et EU-samarbeid i Vestfold Fylkeskommune. Ganske så greit:)